Jeg våknet en dag og alt var plutselig helt annerledes. Egentlig så klarte jeg ikke å innse hva som hadde skjedd. Det var tøft, men ja. jeg hadde mistet min aller beste vennine. For å være ærlig vet jeg fortsatt ikke hva som gikk galt, men noe var det siden vi ikke har pratet sammen på litt over ett halvt år. Men det jeg tenker, er at alt skjer for en grunn. Kanskje det ikke var ment to be at vi skulle være venner. Men det er alltid trist å miste en god venn. Men man må bare leve med det, for det er nok ikke første og siste gang det kommer til å skje.
Man må finne de som virkelig ville vært der for deg når du hadde trengt det på det aller værste. Det er bedre å ha få venner, men venner som er der for alltid enn og ha mange venner som kanskje ikke er der for alltid. En ting jeg har lært er at man kan ikke stole på alle der ute man tror er dine ekte venner, for en dag skuffer de deg kanskje så mye at det allerede er forsent, og da sitter du der helt alene.
tirsdag 31. mars 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar